Wassily Kandinsky var en av de mest originale og innflytelsesrike kunstnerne i det tjuende århundre og en pioner innen abstrakt maleri. Hans "indre nødvendighet" for å uttrykke sine emosjonelle oppfatninger førte til utviklingen av en abstrakt malerstil, basert på de ikke-representasjonsegenskapene til farge og form. Hans visuelle vokabular utviklet seg gjennom tre faser, og skiftet fra hans tidlige representasjonsduker og deres guddommelige symbolikk til hans henrykte og operakomposisjoner, til hans sene, geometriske og biomorfe flate fargeplan. Kandinskys kunst og ideer inspirerte mange generasjoner av kunstnere, fra studentene hans ved Bauhaus til de abstrakte ekspresjonistene etter andre verdenskrig. I denne artikkelen vil vi utforske livet og arbeidet til Wassily Kandinsky, med fokus på maleriene hans og deres stil, mening og innflytelse. Vi vil også gi noen tips om hvordan du kan sette pris på og forstå hans abstrakte kunst, og noen eksempler på hans mest kjente og representative verk.
Tidlig liv og påvirkninger
Wassily Kandinsky ble født 4. desember 1866 i Moskva, Russland. Han kom fra en velutdannet og kultivert familie, og viste tidlig interesse for kunst, musikk og litteratur. Han lærte å spille piano og cello, og ble fascinert av farger og dens virkninger på sansene. Han husket en gang at han så farger som lyder og lyder som farger, en tilstand kjent som synestesi. Han hadde også en levende fantasi og et åndelig syn, påvirket av hans ortodokse kristne oppvekst og hans eksponering for forskjellige religioner og filosofier.
Kandinsky studerte juss og økonomi ved Universitetet i Moskva, hvor han ble uteksaminert med utmerkelser i 1892. Deretter arbeidet han som foreleser og advokat, men han følte seg misfornøyd med karrieren og livet. Han bestemte seg for å forfølge sin lidenskap for kunst, og flyttet til München, Tyskland, i 1896, i en alder av 30. Der meldte han seg inn på Kunstakademiet og studerte under veiledning av Franz von Stuck, en symbolistisk maler. Han besøkte også forskjellige europeiske byer, som Paris, Amsterdam og Venezia, og møtte verkene til impresjonistene, postimpresjonistene og Fauves, som brukte lyse og uttrykksfulle farger for å fange lys og stemning. Han var spesielt imponert over maleriene til Claude Monet, spesielt Haystacks-serien hans, som viste det samme motivet under forskjellige lysforhold og tider på dagen. Kandinsky innså at farger kunne brukes til å formidle følelser og sensasjoner, i stedet for bare å skildre virkeligheten.
Kandinskys tidlige malerier var for det meste landskap og scener fra russisk folkekunst, som eventyr og legender. Han brukte levende og kontrasterende farger, og eksperimenterte med forskjellige teknikker og stiler. Han inkorporerte også elementer av symbolikk og spiritualitet, da han mente at kunst var en måte å kommunisere med det guddommelige og det indre. Noen av hans tidlige arbeider inkluderer The Blue Rider (1903), The Last Judgment (1912) og Old Town II (1902).
Blue Rider-perioden
I 1911 grunnla Kandinsky en kunstnerisk gruppe kalt Der Blaue Reiter (The Blue Rider), sammen med andre avantgarde-artister, som Franz Marc, August Macke og Paul Klee. Navnet på gruppen var inspirert av Kandinskys maleri med samme tittel, som inneholdt en rytter som kjørte over et landskap. Den blå rytteren symboliserte kunstnerens søken etter åndelig og kunstnerisk frihet, og hans avvisning av det konvensjonelle og det dagligdagse. Gruppen delte en felles visjon om å skape en ny kunst som ville overskride realismens grenser og uttrykke kunstnerens indre verden. De organiserte også utstillinger, publiserte et tidsskrift og skrev et manifest, der de uttalte sine prinsipper og mål.
Kandinskys malerier fra denne perioden ble mer abstrakte og uttrykksfulle, og inneholdt motiver som sirkler, linjer og hester. Han brukte farger og former for å skape musikalske og emosjonelle effekter, og for å fremkalle lyder og sensasjoner. Han skrev også en bok, med tittelen Concerning the Spiritual in Art, der han forklarte sin teori om kunst og sin klassifisering av farger og former. Han argumenterte for at kunst skulle være fri fra representasjonsbegrensninger, og at abstrakt kunst var den ideelle modusen for å uttrykke kunstnerens "indre nødvendighet" og formidle universelle menneskelige følelser og ideer. Han hevdet også at farger og former hadde sine egne betydninger og assosiasjoner, og at de kunne kombineres for å skape harmonier og kontraster, i likhet med musikalske komposisjoner. Han sammenlignet maleren med en komponist, og maleriet med en symfoni. Noen av maleriene hans fra denne perioden inkluderer Composition IV (1911), Improvisation 28 (1912) og Black Lines (1913).
Bauhaus-perioden
I 1914, etter utbruddet av første verdenskrig, returnerte Kandinsky til Moskva, hvor han ble involvert i de kulturelle og pedagogiske reformene av den russiske revolusjonen. Han var med på å etablere Museum of the Culture of Painting, og underviste ved Moskva Svomas (Free State Art Studios). Imidlertid følte han seg snart fremmedgjort og isolert fra det sovjetiske samfunnet, som favoriserte en mer realistisk og sosialt orientert kunst. Han møtte også sensur og kritikk fra myndighetene, som betraktet hans abstrakte kunst som dekadent og borgerlig. I 1921 forlot han Russland og flyttet tilbake til Tyskland, hvor han begynte i Bauhaus, en skole for kunst og design grunnlagt av Walter Gropius. Bauhaus hadde som mål å forene kunst, håndverk og teknologi, og å skape en funksjonell og moderne estetikk. Kandinsky underviste i den grunnleggende designklassen, og senere den avanserte teoriklassen, hvor han introduserte ideene sine om formpsykologi, fargeteori og geometrisk abstraksjon. Han utførte også eksperimenter på effekten av farger og former på menneskelig oppfatning og oppførsel.
Kandinskys malerier fra denne perioden ble mer geometriske og biomorfe, og reflekterte hans undervisning på Bauhaus. Han brukte enkle former, som sirkler, trekanter og firkanter, og primærfarger, som rød, gul og blå, for å lage komposisjoner som var balanserte og harmoniske. Han brukte også sort/hvitt for å skape kontrast og spenning, og for å understreke den dynamiske bevegelsen i formene. Han fortsatte å utforske de musikalske og åndelige aspektene ved kunsten sin, og å lage serier med malerier med titler som komposisjoner, improvisasjoner og inntrykk. Noen av maleriene hans fra denne perioden inkluderer Yellow-Red-Blue (1925), Several Circles (1926) og Composition VIII (1923).
Paris-perioden
I 1933 stengte nazistene Bauhaus, og Kandinsky flyttet til Paris, hvor han bodde resten av livet. Han ble fransk statsborger i 1939, og fortsatte å male og skrive. Han var stort sett isolert fra de andre kunstnerne, som enten var involvert i surrealisme eller abstraksjon-skapning, to bevegelser som han ikke helt identifiserte seg med. Han møtte også vanskeligheter med å stille ut og selge arbeidet sitt, da publikum og kritikerne ikke var veldig mottakelige for hans abstrakte kunst. Han fant litt støtte og anerkjennelse fra sine gamle venner, som Paul Klee og Piet Mondrian, og fra noen yngre artister, som Jean Arp og Joan Miró.
Kandinskys malerier fra denne perioden ble mer organiske og biomorfe, og inneholdt former som lignet mikroskopiske organismer, planter og dyr. Han brukte en mer mangfoldig og dempet palett, og eksperimenterte med forskjellige teksturer og materialer, som sand, gips og avispapir. Han inkorporerte også elementer av collage og montasje, og brukte buede og kantete linjer for å lage komplekse og intrikate mønstre. Han opprettholdt interessen for musikk og spiritualitet, og navnga noen av maleriene sine etter musikalske termer, som Tempered Élan (1944), Mild Tension (1937) og Dominant Curve (1936).
Hvordan sette pris på og forstå Kandinskys malerier
Kandinskys malerier er ikke lette å forstå eller sette pris på, siden de ikke representerer noen gjenkjennelige objekter eller scener, og de har ingen klare eller faste betydninger. De er ment å oppleves og tolkes av betrakteren, som kan bruke sin egen fantasi, følelser og assosiasjoner til å skape en personlig og subjektiv respons. Det er imidlertid noen tips og retningslinjer som kan hjelpe betrakteren til å nærme seg og nyte Kandinskys malerier, for eksempel:
- Se på fargene og hvordan de samhandler med hverandre. Skaper de kontrast eller harmoni? Fremkaller de noen følelser eller stemninger? Minner de deg om noen lyder eller musikk?
- Se på formene og hvordan de forholder seg til hverandre. Skaper de balanse eller spenning? Foreslår de noen bevegelse eller retning? Ligner de på noen gjenstander eller symboler?
- Se på komposisjonen og hvordan den er organisert. Ser du noe fokuspunkt eller interessesenter? Ser du noe mønster eller rytme? Ser du noen symmetri eller asymmetri? Ser du noen dybde eller perspektiv?
- Se på tittelen og hvordan den relaterer seg til maleriet. Gir det deg noen pekepinn eller hint? Antyder det noe tema eller konsept? Stemmer eller kontrasterer det med inntrykket ditt av maleriet?
- Se på konteksten og hvordan den påvirker maleriet. Når og hvor ble maleriet laget? Hva var kunstnerens intensjon og motivasjon? Hva var den historiske og kulturelle bakgrunnen? Hva var den kunstneriske bevegelsen eller stilen som maleriet tilhørte?
- Se på din egen reaksjon og hvordan den påvirker din forståelse av maleriet. Hva liker du eller misliker med maleriet? Hva føler eller tenker du når du ser på maleriet? Hva forbinder eller forbinder du med maleriet? Hva lærer eller oppdager du av maleriet?
Eksempler på Kandinskys malerier
Her er noen eksempler på Kandinskys malerier, sammen med noen korte forklaringer og analyser. Du kan bruke tipsene og retningslinjene ovenfor for å utforske og sette pris på disse maleriene, eller andre malerier av Kandinsky.
Komposisjon IV (1911)
Komposisjon IV er et av de første maleriene av Kandinsky som er helt abstrakt, noe som betyr at det ikke skildrer noen gjenkjennelige objekter eller scener. Det er også et av hans mest komplekse og kaotiske malerier, siden det inneholder en mengde farger, former og former som ser ut til å kollidere og kollidere med hverandre. Men hvis du ser nøye etter, kan du fortsatt finne noen spor av representasjon, for eksempel en hest, en rytter, en båt, et slott og en regnbue. Disse elementene er avledet fra Kandinskys tidligere malerier, og de symboliserer hans åndelige og kunstneriske reise. Maleriet er også påvirket av musikk, som tittelen antyder, og det kan sees på som en visuell symfoni, med ulike motiver, temaer og variasjoner. Maleriet er ment å fremkalle en rekke følelser og sensasjoner hos betrakteren, og stimulere fantasien og intuisjonen.
Gul-rød-blå (1925)
Gul-rød-blå er et av maleriene av Kandinsky som gjenspeiler undervisningen hans på Bauhaus, hvor han brukte geometriske former og primærfarger for å skape harmoniske og balanserte komposisjoner. Maleriet er delt i to halvdeler, med en gul trekant til venstre og en blå sirkel til høyre. Den gule trekanten representerer varme, lys og aktivitet, mens den blå sirkelen representerer kulde, mørke og passivitet. Den røde firkanten i midten representerer balansen og spenningen mellom de to motsetningene. Maleriet inneholder også andre former og farger, som svarte og hvite linjer, grønne og lilla rektangler, og oransje og rosa sirkler, som skaper kontrast og bevegelse. Maleriet er også påvirket av musikk, som tittelen antyder, og det kan sees på som en visuell akkord, med forskjellige toner, toner og harmonier. Maleriet er ment å kommunisere kunstnerens "indre nødvendighet", og skape et universelt kunstspråk.
Dominant Curve (1936)
Dominant Curve er et av maleriene av Kandinsky som gjenspeiler hans liv i Paris, hvor han brukte organiske og biomorfe former og en mer mangfoldig og dempet palett for å skape komplekse og intrikate mønstre. Maleriet domineres av en stor, buet linje som går på tvers av lerretet, og som skaper en følelse av bevegelse og retning. Maleriet inneholder også andre former og farger, som sirkler, trekanter, firkanter og spiraler, som ligner mikroskopiske organismer, planter og dyr. Maleriet inneholder også elementer av collage og montasje, som avisutklipp, som skaper tekstur og kontrast. Maleriet er også påvirket av musikk, som tittelen antyder, og det kan sees på som en visuell melodi, med ulike rytmer, tempo og variasjoner. Maleriet er ment å uttrykke kunstnerens "indre lyd", og skape en personlig og subjektiv respons hos betrakteren.
